Jeg ville ikke dø

Boken handler om jøden og trønderen Robert Savosnick som ble arrestert i 1942 og sendt i tysk fangenskap. Her forteller han om de nærmere tre årene han tilbrakte i fangeleirene Auschwitz, Warszawa, Dachau og Allach. Robert Savosnick ble født i en jødisk familie i Trondheim i 1915. Etter de nazistiske aksjonene mot jødene i Norge i 1942 ble både Robert og faren hans deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau.

Savosnicks mor og bror klarte å flykte til Sverige. Mens faren ble drept i Auschwitz i januar 1943, var Robert en av de ytterst få deporterte som overlevde krigen. Han kom tilbake til Norge i 1945, fullførte medisinstudiene sine og jobbet i mange år som barnelege og skoleoverlege i Trondheim. Gjennom store deler av etterkrigstiden, var Savosnick også et aktivt tidsvitne: Han deltok jevnlig i den offentlige debatten om krigen og Holocaust, og stilte engasjert opp som intervjuobjekt og omreisende formidler i Trondheimsregionens skoler.

Savosnicks håndskrevne notater, brev og manusutkast gir jødeforfølgelsen plass i norsk minnekultur og bredere offentlighet, og arkivet etter ham er innlemmet i Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register.