Gjensyn

Ti år har gått på Doktorgården, og Elen strever med å gi slipp på det som en gang var. Barna er i ferd med å bli voksne, og Anna legger seg etter Cornelius. Han vil ikke vite av henne, og hun planlegger en grusom hevn. "– Hva gjør du her? Frid lød så glad at det mørke snørte seg om Annas hjerte så hun nær klynket. – Ikke noe, mumlet hun, men ble stående og betrakte den ekle ungpiken med de visne bena.

Sola var i ferd med å gå ned bak Skåbufjellet. De siste solstrålene fikk fjellene til å glitre. – Venter du på Cornelius? spurte hun med hes stemme. – Nei. Anna presset armene om overkroppen. Et gufs av uhygge for i henne. Om ingen gjorde noe, kom Cornelius til å dra."