Frost

Det er julaften, og Anna vandrer hvileløst rundt i Christianias gater. Utmattet sovner hun foran en port. I Gudbrandsdalen går Elen og grubler, kan hun bli kjær i noen annen enn Sigmund? Da Peder tar hånden hennes på vei hjem fra kirken, kjenner hun både sorg og glede. "Uroen i magen økte, og hun sank ned på sengekanten.

Hva var det hun var i ferd med å tulle seg inn i? Var hun klar for dette? Ville hun ha noen andre enn Sigmund? Tårene presset på, og det ble med ett så vanskelig å puste. Hun strøk hånden over puten som hadde vært hans, mens hun kjempet mot gråten som var i ferd med å overmanne henne. – Hvorfor forlot du meg, kjære, hvisket hun, – hvordan kunne du la meg være igjen alene?

"