Heksagon og skyggene

Det er mørkt ute om kvelden, og det begynner å bli kaldt i lufta. Heksagon liker å sitte og drikke te og se ut. Kanskje skal hun ta seg en tur til Boboz? Men ikke før Heksagon har tenkt ferdig, hører hun et brak utenfor. Får hun besøk? Heksagon forter seg til døra og river den opp. Det er ikke Boboz som står der ute. Der ute står det noen som Heksagon ikke har sett på lenge.

Noen som har vært borte så mange fullmåner at Heksagon nesten har glemet at hun engang fantes. På trappa foran borgen, med et godt grep om sopelimen sin, står Mamma-heks!