Den som ser

Gudbrandsdalen og Quebec, juli 1859: Elen er bekymret for Cornelius og synene han har, og tar ham med til Vis-Knut for å få råd. Vismannen snakker lenge med gutten, og etterpå ser Elen at han virker rolig og glad. I Quebec lider Thorine av kvaler for at hun lagde skandale i baronessens selskap. Hun bestemmer seg for ikke å ha noe mer med Julia å gjøre.

"– Gutten heter Cornelius, sa Elen og tittet på Vis-Knut. – Han er noe for seg selv. Han ser og hører mer enn de fleste. Vis-Knut lyttet, men det var umulig å se på ham hva han tenkte. – Jeg er redd folk vil sky ham, sa Elen. – Derfor håper jeg at en klok mann som Dem, kan gi ham noen råd. Vis-Knut så på henne med vennlige øyne.

– Selvfølgelig, sa han lavt. Den dype stemmen hans varmet hjertet hennes på en underlig måte. Det var som om hun satt for nær ilden."