Tornedans

Byen skalv. Regningen for årelangt forbruk over evne var kommet. Kampen for å overleve bryter løs, på alle fronter, alle mot alle. Bedriftseiere og banksjefer slåss mot fallitt og skam. Arbeidsfolk mot arbeidsløshet og fattigdom. Og hver og en, fattig som rik, kjemper mot den røde dødsengel som trenger seg på, ubedt og grådig, uten å bry seg om stand, alder og gudstro; tuberkulosen.

Vi er kommet til vinteren 1923 og møter igjen Olaf Eilertsen og hans hustru Kirsten. Det er bankkrise og forbudstid. Alle har nok med sitt, og med å holde fasaden plettfri, slik at dødsengel og namsmann overser dem, og går videre til neste dør. For noen betyr dette enden. For andre er det begynnelsen.