Skjebnens veier

– Så hva mener du at det skal bli av deg i fremtiden? spurte Elsa og lot håndarbeidet hvile i fanget. – Jeg vet ikke. I hvert fall ikke lærerinne eller kontordame. – Nei, du skal vel kaste deg ut i dette hektiske og syndige forlystelseslivet som preger denne byen mer og mer for tiden. Elsa snurpet munnen misfornøyd. – Varietéteater og dansesteder …

revyteater og tivolier … Hun ristet på hodet. – Og kafeer, restauranter, ølkneiper og kinematografer … ikke glem noe! avbrøt Emilie henne sint. – Hva er det som er så galt med disse stedene? Hva er galt med at folk hygger seg? Du burde kanskje danse og le litt oftere, du også, så kanskje de sure munnvikene dine … – Emilie!

Gøril, som ikke var vant til at Emilie satte seg opp mot noen, og slett ikke mot Asgeirs mor, trodde knapt sine egne ører. – Emilie, nå er det nok!