Rød måne

Vinterstid er fjellet lunefullt. Ingen vet det bedre enn Birje og Herdis. Likevel legger de ut på tur for å hjelpe Rite – og snart hører de ulvehyl i det fjerne. I den forlatte og forfalne bygda som ennå kaltes Jernadalen, var morgengryet langt unna. For Birje og Herdis betydde det tid for å dra videre. «Jeg liker ikke månen».

Herdis sa det så lavt at Birje bare så vidt hørte det. «Den har blodrand.» Birje kjente ordtaket – blodrand på månen varslet ondt.