Rød dag, svart natt

Cathrine satt og døste på krakken da døren i det ytre rommet gikk opp med et smell. Hun hørte Vincents forskrekkede utrop bli kvalt, og sekundet etter sto Ulv i døråpningen. Et ondskapsfullt smil spredte seg over ansiktet hans da han fikk øye på henne. Øynene glitret i det svake lyset. Han moret seg. – Ulv, sa Cathrine tungt.

– Jeg burde visst at du ikke var langt unna. Han lo: – Du hadde ikke vært mye til spåkvinne hvis du ikke visste det. – Hva gjør du her? Vi hørte du var dratt sørover med Harald Godwinsson. – Da har du hørt feil! sa han nesten likegyldig. – Det var fremdeles uoppgjorte saker – her. – Så det er hevn du er ute etter, Ulv?

– Ja! sa han enkelt og tilfreds. – Endelig skal det hevnes det dere tok fra meg – bror min og trollkvinnen hans. Nå er det èn igjen – og denne gangen er det bare oss to, frue! Cathrin e så forbauset på ham. Èn igjen?