Ode til lyset

Oleanna nyter dagene på Haveng. Sommeren er på vei, magen hennes vokser, og hun har en omsorgsfull og flott ektemann.

Men stadige møter med Martin gjør henne usikker. Hvorfor banker alltid hjertet hennes fortere når hun møter ham?

Alexander lot hendene hvile på relingen. Oleanna så på dem. De var sterke og trælete – han var en storbonde som var vant til å ta i et tak. Men disse hendene kunne også kjærtegne kroppen hennes så hun mistet pusten.

Hun la en hånd over hans og strøk ham lett. Det var hos ham hun hørte hjemme. Det måtte hun aldri glemme.

Louise frykter represalier fordi hun venter barn etter Knuds død, men forsøker å roe seg ned ved å tenke at ingen kan bevise at barnet ikke ble unnfanget i ekteskapet. Samtidig er Ranveig redd for at Carsten skal finne ut hva hun gjorde på sankthansnatten.

Lest av Marit Røste.