Markheim

"«Ja,» sa kjøpmannen. «Gavene vi får fra oven kan være av forskjellige slag. Noen kunder er uvitende. Da tjener jeg på min overlegne kunnskap. Noen er uærlige,» og med de ordene løftet han stearinlyset så det skinte sterkt på den besøkende, «og i slike tilfeller,» fortsatte han, «tjener jeg på min dyd.» Markheim hadde nettopp kommet inn fra dagslyset, og øynene hadde ennå ikke vennet seg til blandingen av blanke overflater og mørke i butikken.

De kvasse ordene og nærheten til flammen fikk ham til å blunke av ubehag og vende blikket bort."