Kom aldri nærmere

Fra tid til annen kom han opp på soverommet, ofte flere ganger om dagen. Uten å si noe satte han seg på sengekanten, la hodet på skakke, ventet på at jeg skulle fortelle, men etter å ha sittet der lenge uten å få respons, reiste han seg og gikk. Jeg kommer tilbake, pleide han si, som en trussel, en understreking av at jeg før eller siden måtte snakke, før han lukket døren og forsvant ned trappen.

Etterpå listet jeg meg ut, hentet øksen hans i vedskjulet, løp langt inn i skogen hvor jeg hogg løs på trestammene til armene og skuldrene verket, til jeg nesten ikke greide å holde meg oppreist. Først da subbet jeg hjemover, satte øksen fra meg i vedskjulet og gikk for å legge meg. Under en sommerdag på hytta begynner et dystert kapittel i en families liv.

Fra kjøkkenskapene fjernes minnene, i ei myr i skogen bankes et trekors på plass. En fars mørke truer med å viske ut en hel familie.