Kappløp med tiden

Fies avskjedsbrev ryster alle hennes nærmeste. Ingen kan tro at hun er så ulykkelig at hun vil gjøre ende på seg. Og da et falmet ungdomsminne dukker opp hos Gabriel, ser han brått sammenhengen … "En tåre trillet, og Marie strøk den fort vekk. «Jeg kan ikke miste søsteren min også. Hun er altfor ung.» «Du skal ikke møst nån som helst,» sa Bera bestemt.

«Den djevelen skal ikke få gjør ho Fie nåkka. Om det finnes en gud, så lar han ho lev.» Marie sank ned i en stol. «Ja, la oss for guds skyld håpe at de finner henne.» Hun knuget Olav inntil seg og kysset ham på hodet."