Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen handler om en gutts oppvekst på Haslum i Bærum på 1970-tallet, en oppvekst preget av overgrep, stjeling og lengsel etter tilhørighet. Det er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om fortielse, skyld og soning - og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det.

«En like klassisk som sterk romandebut... En overraskende fruktbar leseropplevelse som peker lukt inn i helt akutte relevante problemstillinger.» Ane Farsethås - Morgenbladet

«Debutanten tar kunsten å se seg selv utenfra til svimlende høyder... Sjelden leste man en roman så breddfull av selvrefleksjon, av refleksjon omkring romanen som kilde til erkjennelse.» Fartein Horgar - Adresseavisen

«Avgunnen mellom hukommelse og virkelighet blir synlig i en imponerenderoman...» Even Teistung - Klassekampen

«Per Marius Weidner-Olsen leverer en uhyggelig og særegen oppvekstskildring... Språket er intenst og fartsfylt, og samtidig sanselig og poetisk. Dette er bunnsolidlitteratur, snedig komponert, nydelig skrevet.» Ellen Sofie Lauritzen - Dagens Næringsliv

«Rett og slett ein særs imponerande debut...dei færraste er like modige og ambisiøse, både i form og innhald.» Leif Tore Sædberg - Stavanger Aftenblad