I kampens hete

Juli 1956. Ragnhild hadde håpet at Eva og fru Smeland ville finne tonen, men gufs fra fortiden kommer i veien. Til slutt må Eva røpe noen av hemmelighetene hun har holdt skjult … Eva hev seg på sykkelen og tråkket så fort hun kunne. Hun våget ikke å snu seg. Hva hadde hun gjort? Herregud, dette hadde slett ikke blitt slik hun hadde forestilt seg.

Men hva hadde hun egentlig forestilt seg? At tyskerne skulle ombestemme seg, og forlate Tangholmen slik at de kunne holde feriekoloni som vanlig? Det hadde vært forferdelig naivt å tro at hun kunne endre noe. De var jo allerede i gang med å etablere kanonstillinger!