Dobbeltgjengen

Mor Brua var blitt umulig, syntes Nils og Påsan. Minst tolv gonger hver dag ble gutta minne om at de hadde glømt å sope søla av skoa. Derfor sprakk tålmodigheten, for det tok på humøret å alltid vara uvelkommen. - Ja, det spørs om vi itte skal bli banditter med det samma! mente Nils Brua. Dermed var DOBBELTGJENGEN skapt, og utstyrt med svarte bind for aua.

Da ble Påsan redd seg sjøl, og følte at de var ute på ville veier. Itte minst fordi kameraten sa at de måtte leve som rømlinger neri Brua-låven om nettene. Det var ile det, for den som itte likte mørket.