I kano gjennom uoppdaget land

Elva ble stadig verre, med frådende stryk og enorme steiner som delvis sperret løpet og gjorde at framdriften minnet mer om slalåm enn padling. Det var nesten umulig å komme på land, hvor tett bush, klipper og fjellformasjoner skapte en ugjennomtrengelig vegg. Jeg oppdaget den runde steinen i vannflata for seint, og vi hoppet ut for å berge kanoen, som straks kom på tvers av strømmen og ble klemt fast av de strømmende vannet som fylte den.

Jeg fryktet at turen var over - på en plass hvor det var helt umulig å få noen hjelp utenfra, og vi var overlatt til oss selv.