Gjensyn

Tora var lamslått. Det begynte å bli varmt å sitte der med kåpen på, men hun gjorde ikke mine til å ta den av seg. – Har jeg noe hjem her nå? spurte hun hardt. – Eller må jeg ut herfra også? Jeg bringer vel skam over dere alle hver eneste dag bare ved å gå inn av døren her. – Nei … Hør nå her … – Nei, jeg orker ikke å høre mer.

Tora reiste seg. Tårene brant bak øyelokkene. Hun kunne tåle å bli uglesett og baksnakket av andre, uvedkommende, som ikke angikk henne. Hun kunne tåle å føle avvisende blikk fra fremmede eller folk hun ikke brydde seg om, men av sine egne!